Subscribe

Gå for utsikten!

Utsikten på Breili er mye fotografert!

Drømmeværet i helga bør inspirere til en tur på Finnemarkas utsiktspunkter.

Det meldes fantastisk vær til helga.   Du tenker kanskje på å rake i hagen, ta den første utepilsen, eller bare laxe på verandaen med kaffen og lørdagsDagbladet?   Det er greit nok, men denne helga må du smette inn tid til den siste skituren for i år, den som skal ligge som en perle i langtidsminnet og skape lengten til Finnemarka og snø når mørket igjen senker seg over landet om et halvt års tid …

Det skal ikke være en treningstur noen km fra parkeringsplassen, eller en tur blant mørke graner i lavere delene av marka.   Det du skal nå, det er å gå for utsikten!   Hvorfor ikke ta det helt ut, og ta turen helt til Finnemarkas tak på Breili, og få en opplevelse som de på bildet over.   Og du skal ikke ha det travelt, du skal ha sekk med appelsiner og kvikklunsj, kaffe på termosen -  du skal sitte i lyngen på en barflekk i ei solhelling, der temperaturen forlater smøretermometerets skala og nærmer seg en norsk sommerdag, og du skal være glad du husket solbrillene.   Turen skal du ta sammen med venner, familie eller barn, eller alene fordi  det er det du liker.

Til og med i solhellinga ved Lelangsplassen holder løypa bra

Til og med i solhellinga ved Lelangsplassen holder løypa bra

Du kommer til å gå i løyper som holder bra, men med våt og grovkornet snø, så det kommer ikke til å gå for fort på turen ned fra utsiktspunktet.  Men det er nok snø og løypene er faste nok, det kan jeg bekrefte etter lengre turer de siste dagene, også i dag.  Bildet ved siden av er fra i dag, da jeg tok en tur inn til Glitre.

Er du ikke kjent, eller trenger litt inspirasjon kan du jo sjekke ut Finnemarkabloggens “Topper og utsiktspunkter” der er det turrapport og bilder fra disse stedene, og i mange tilfeller også tips om hvordan du best kommer dit.   Sjekk for eksempel:

Gjør det da!  Kanskje treffes vi der oppe – god tur!

Ny innvandring i Finnemarka?

Annonse fra Jobbaktuelt.se til Braathens økogard-prosjekt i Sørkedalen

Annonse fra Jobbaktuelt.se til Braathens økogard-prosjekt i Sørkedalen

Under tittelen “Hvem skal eie Finnemarka”, kommenterte jeg det forestående salget av Finnemarka,  og jeg la ikke skjul på at jeg gjerne så en radikal løsning for denne eiendomsoverdragelsen.   Det er det tydeligvis flere som ser for seg,  Reidar Braaten, OSO-eier og kjent fra alternativ-bevegelsen ønsker seg Finnemarka som et økosamfunn.   Sist vi fikk bosetting i Finnemarka var da finnene forlot traurige forhold i hjemlandet og søkte lykken i de norske skogene.   Skal vi få en ny innvandring i Finnemarka av flyktninger fra det moderne samfunn – og vil vi ha det?

Det skulle ikke vært meg i mot å leve det enkle liv inne i Finnemarkas skoger, rusle litt med noe økologisk jordbruk og plukkhogst i skogen.    Det er sikkert også mange andre som kunne tenkt seg dette.    Det ville også kunne være en slags korrektiv til velstandssamfunnets forbuker- og teknologikarusell.

Når jeg likevel ikke “roper høyt hurra” for Braathens forslag, er det nettopp det at vi skal etablere dette samfunnet inne i Finnemarka som ikke slår hos meg.   Norge har i dag en avetablering av virksomhet på bygdene over nesten hele landet, mer jo mindre sentralt det ligger.   Det er nok av steder som kunne ha godt av å slippe til et økosamfunn og mennesker som vil leve alternativt.   Dette kunne tilføre ny verdi og nytt liv til områder, kulturlandskap og samfunn.

Finnemarkas store fortrinn er at det er et av landets største ubebodde skogområder. Det at det er ubebodd tilfører en egenverdi og en naturverdi som uansett ville bli skadelidende ved en ny bosetting i Finnemarka.    Det kan være fra de små ting som at all bosetting, også det økologiske småbruket, fører med seg katter som beskatter naturlige bestander av fugler og smådyr,  til mer motorferdsel på veiene og i skogen i Finnemarka, mer forurensing, trykk på utbygging av f.eks kommunikasjon (vil de som bor i økosamfunnene godta å være kommunikasjonmessig isolert?),  energiproduksjon på naturressurser eller framføring av strøm osv.osv.

Sykle til Svarvestolen

Vil det komme en økologisk tredreier til Svarvestolen for å ta opp arven etter finnen Peder Svarvare?

Det er også slik at den som “får” en slik eiendom fordi han/hun/de er økologiske eller alternative, likevel får en rett som omfattes av en rekke andre lover og regler.   Hva skjer ved en arv?  Skal bare rettroende økologiske arvinger kunne arve, eller risikerer vi at et vanlig menneske med helt andre interesser plutselig sitter med et småbruk inne Finnemarka.   Hva skjer om en slik eiendom selges?  Skal det være en etat eller instans som vurderer kjøperne.   Hvordan kan vi sikre at slike steder ikke omgjøres til hytter.    Problemstillingene er så mange at de spørsmålene jeg stiller her bare skraper i overflaten.

Jeg er glad for at Braathen piffer opp debatten om salget av Finnemarka og Finnemarkas framtid.    Jeg støtter ikke forslaget hans til bruk av Finnemarka.    Finnemarka bør beholdes som et ubebodd skogområde.  Jeg er glad for at mitt forslag om Staten som eier her ikke er mer urealistisk enn at både Finnemarkakommunenes ordførere og rådmenn ser på saken sammen med Ap’s Martin Kolberg.

Hvis ikke vi lykke med å få en offentlig eier som vi kan stille politiske krav til, bør vi se på mulighetene vi har gjennom konsesjonsvilkår og eventuelt andre politiske prosesser å stille krav til den nye eieren.  Krav om ei mer bærekraftig skogsdrift i forhold til naturmangfold og miljø, krav som sikrer Finnemarka som en natur og friluftsressurs for alle.

Nils Paul Mehren

Påsketur i sol og snø

Aprilsola sendte et gløtt over Eggekollene i dag

Aprilsola sendte et gløtt over Eggekollene i dag

Påskeuka kalles iblant ” den stille uke”.  Det pleier ikke å gjelde i skiløypene, men i dag passet betegnelsen godt.  En tur i løypene mellom Tverken og Eiksetra inkludert rundene på Tverråsen og Storsteinsfjell gikk i spor helt uten den trafikken som har preget området i helgene tidligere i vinter.   Det skiftende aprilværet må nok ta skylda for at mange dropper skituren i påsken.

Jeg må innrømme at jeg heller ikke har vært så ivrig på ski som jeg ville vært om sola hadde  vist seg litt oftere.   Men i dag tenkte jeg tilbake på mange andre dager, dager da det heller ikke hadde fristet å ta turen inn på skogen.  Dager da jeg likvel kom meg av sted….   Hadde jeg noengang gått der inne i Finnemarka og tenkt – dette var et feilgrep, hvorfor ble jeg ikke hjemme?

Tvertimot – alltid har det slått meg at det var så riktig – å overvinne motstanden fra bekvemmelighetssensoren som frister deg til å bli i sofaen med marsipanet og påskekrimmen.    Så jeg kom meg ut i dag, og opplevde solgløttene, snøbygene, de nykjørte løypene i Drammensmarka, den hyggelige praten med andre i løypa.   Jeg skulle ikke gå så langt i dag, men det gikk lett og jeg tok alle omveiene, Tverråsrunden, Storsteinsfjell, ja til og med utover mot Sauesetra en tur.

Nullføre

Nullføre på Skimten

Igjen var det nullføre og nysnø, og jeg holdt meg til rubben under skiene som jeg har fått gode erfaringer med i det siste.  Drammen hadde kjørt stort sett alt av løyper, også Sauesetra var kjørt.   Lier hadde ikke vært i sving i de løypene jeg gikk i dag, men kjenner jeg dem rett er det i orden i morgen.

Ellers har mildværet har fått snøen til å synke sammen og bli fastere over hele skogen, og i dag var det ikke noe problem å gjøre avstikkere fra løypene.   Dette gjør straks påsketuren litt mer interessant, du kan lete opp den beste rasteplassen, finne en ny utsikt, utforske steder du sjelden kommer på ski.

Spesielt godt egnet for slike avstikkere er områdene i Finnemarka som har den litt glisnere furuskog som Skimtplatået, Storsteinsfjell,Tverrråsen og Hovlandsfjell/Heståsfjell/Breiliflaka.

Ved Skimten på vei hjem kom snøen med ei kraftig vindbyge igjen sørfra og ga meg et puff i ryggen på vei ned Dritarbakkene.  Føret var ikke slik at utforkjøringen var noe utfordring i dag, og det er forhold som passer alle i løypene nå.  Det er lite i værmeldingene som tyder på stabil påskesol, det blir fortsatt nullføre, litt sol og noen byger.   Det fine er; det er likevel flott på skogen.   Ta turen, om det er for trening eller for turopplevelser – du vil ikke angre!

Dårlig påskeføre – tid for rubb?

Nysnøen har lagt seg over løypa...

Nysnøen har lagt seg over løypa...

Det er virkelig ikke fristende å legge ut på ski med regn og sludd  dryppende rundt huset.  Bedre blir det ikke når du vet at dette er et føre som kan by på store smøreproblem.   Men hva med å prøve noe nytt; smør med sandpapir!

Det jeg snakker om er selvsagt “rubb” av skiene, noe som så langt har vært forbeholdt konkurranseløpere og hardt satsende turrennløpere.  Men med mange dårlige erfaringer med smøring på nysnø og “nullføre”,  jeg nevner f.eks nykjuadagen 2009 da det var improviserte smørestasjoner hele veien fra Kanada til Nykjua, har jeg i år prøvd meg med rubb på slikt føre.

Den første gangen var på gamle ski den første snødagen i vinter.   Erfaringen var bra, men siden har det vært et supert vinterføre.  Først nå som vinteren plutselig ga seg, ble rubbingen igjen aktuell.   Det er nå forhold med snø og like under null i høyden og regn/sludd i lavere strøk.   Skal du da gå en løype med store høydeforskjeller, som nettopp Kanada-Nykjua, er det utfordrende å smøre.   Jeg har nå rubbet treningsskiene mine selv om dette ikke er egne rubb-ski, og har fått veldig gode erfaringer med dette.   Jeg har gått på nysnø fra +4 til -1 og hatt supert feste og brukbar gli i alle høydelag.

Det som har overrasket meg er at dette også har fungert greit på litt mer typisk påskeføre, som når sola kom og gjorde snøen våtere og mer kornet.   For de som er interessert i å prøve dette, legger jeg ut noen linker til informasjon om rubbing her.   Ellers har jeg gjort dette veldig enkelt, jeg har brukt litt finere sandpapir(160) enn det som anbefales for rubbeski (60-120),  men synes det har fungert fint.  Per Knut Åland sier i et intervju at du kan bruke fra 40 til 300 papir.  Selv om jeg ikke har egne rubbeski, vil noen drag fram og tilbake på langs i festesonen trekke fram små “hår” fra sålen, slik at denne blir litt fløyelseaktig.   Da har du feste!   Jeg har ikke hatt problem med ising, men nå har det jo også vært ganske mildt, blir det litt for kald og tørr snø kan det ise i rubben.  Det anbefales derfor å spraye rubben med noe som hindrer ising, her kan du kjøpe silikonspray til 149 eller flourspray til 599, ellers er det jo pulver, men da er vi straks inne på de mer viderekommendes enemerker.

Har du noen ski du er villig til å eksperimentere litt med, kan jeg bare anbefale dette.   Har du smøring til dagens smøretips med i sekken eller lomma er jo utveien fra rubbeksperimentet kort.

Når varslet ser slik ut for løypa Kanada - Nykjua kan det være tid for å prøve rubb under skia.

Når varslet ser slik ut for løypa Kanada - Nykjua kan det være tid for å prøve rubb under skia.

Skismøring – moderne heksekunst?

Etter ha slitt litt med sug og dårlig gli i helga, og da snakker jeg ikke bare om etter at jeg hadde fylt klistret med barnåler, tenkte jeg det var på tide å sette seg litt bedre inn i problemstillingen med gli.   Jeg har jo fått med meg at det er et fokusert område for konkurranseløpere, og etterhvert satser turrennløperne også hardt på dette.   Hadde jeg hatt de kronene som ble lagt ned på skiglid før Birkebeineren i år hadde jeg vel kunnet ta fri resten av året og kanskje noen år til…   Det som slår meg, er alt hemmelighetskremmeriet og kvasivitenskapen rundt gli.   Mistanken om at ivrige skiløpere lures for penger av moderne trollmenn er snublende nær!   Advarsel – Fortsettelsen av dette innlegget har høy nerdefaktor!

Glitesting kan gjøres vitenskapelig

Glitesting kan gjøres vitenskapelig - her testutstyr fra ZIPPS

Jeg  har som tidligere sagt en akademisk interesse for enkelte tema rundt skiløpingen.   Siden skisålen består av et stoff jeg vet mer om enn de fleste, har jeg også et utgangspunkt for å vurdere noen av glimytene.   Jeg får ellers ikke mye hjelp av vitenskapen, de som sikkert jobber mest med glid – swix og andre produsenter – publiserer ikke noe vitenskapelig grunnlag for sine produkter.   Det eneste vitenskapelige arbeidet jeg finner er Leonid Kuzmin’s  forskning på stålsikling kontra glider.   Dette arbeidet har vært omdiskutert, men det er påfallende at 4 år etter at det ble publisert har smøreprodusenten ikke lagt fram noe form for vitenskapelig fundert motargument.   I dette forskningsprosjektet har Kuzmin vist at en glider-behandlet såle bare glir bedre enn en stålsiklet “tørr” såle noen få km. før glideren hadde dratt på seg såpass mye forurensing at den gled dårligere enn ubehandlet såle.    Målingene har vært gjort med vitenskapelige måleinstrumenter og klassiske glitester.

ScreenShot007Å ta betalt for “metning” av sålen med glider er svindel!

En skisåle består av et materiale som betegnes UHMW_PE, som står for ultra-high-molecular-weight-poly-ethylen.  Dette materialet er 15(!) ganger mer slitesterkt enn karbonstål, det absorberer ikke vann, og det har en friksjonskoeffesient på nivå med teflon (PTFE).  Sjekk de  ulike egenskapene i databladet ved siden av.

Grunnen til at det ikke absorberer vann er at poreåpningene i dette materialet er mindre enn 1Å, og dermed mindre enn et vannmolekyl.   Det finnes ingen molkyler i en glider som er mindre enn vannmolekylet, og det er dermed fysisk umulig for glider å trenge inn i skisålen.  De som tar betalt for å sette skiene dine i et varmeskap for å “mette” sålen med glider er enten:

  • Uten kunnskap om hva de gjør, eller
  • Ute etter å tjene penger på din manglende kunnskap om det samme.

Hvordan kan glider beskytte et av verdens mest slitesterke materialer mot slitasje?

Det har av de som tar seg betalt for prepping og preppeprodukter blitt framholdt at det er nødvendig med glider også for å beskytte sålen mot slitasje.  Sjekker vi igjen databladet over, ser vi at slitasjemotstand ( “abrasion test”)  viser svært høy verdi.  Faktisk er det slik at dette materialet er 15 ganger mer motstanddyktig mot slitasje enn herdet stål.    Det har lav hardhet, noe som gjør at det lett kan ripes opp, men et gruskorn står jo heller ikke glideren i mot.   Slitasjemotstanden på glideren er derimot bare en brøkdel av sålens egen, og slitasje er ikke noe problem for en moderne skisåle.   Det er nok den kjente steinslipen som sliter det meste av skisålene i dag.

Glider samler mer smuss enn en ren såle, og glien varer kortere.

Glitest

Glitest av behandlede og ubehandlede ski

I Vancouver-OL kunne vi se på de lange løpene at det var adgang til å bytte ski underveis, en mulighet som ble irvig benyttet av alle nasjoners løpere.   Grunnen er at glideren blir forurenset, og ved å bytte ski oppnår en straks bedre gli.   I forskningen som ble gjort ved MittUniversitet i Sverige ble det utført vitenskapelige målinger av hvor mye smuss som ble samlet i ulike typer glider og ubehandlede såler.   Resultatene var entydige på at det samles mye mer smuss i en glider-behandlet ski, og at dette raskt reduserer glien.   Selv de skiene som ble behandlet med de mest avanserte gliproduktene gled etter få km. dårligere en stålsiklede “tørre” såler.   I en glitest over et glistrekk på 100 m viser glider-skiene bedre glid på første glitest, men allerede på andre test er de senere enn “tørre” ski.   Tabellen viser antall sekunder på å gli 100 m i testen.    Etter å ha sett disse resultatene, og også de hyppige skibyttene i OL, blir da spørsålet – hvorfor koste på glider når du skal gå f.eks. 54 km(Birken) eller en lengre tur i marka? Selvfølgelig er profft preparert ski supre når du tar dem på, men hvor mye av dette er placebo-effekt fordi du vet at du har kostet på dette, og hvor lenge er det effektivt – du kan jo ikke koste på mangehundre kroner for hver 10 km du skal gå slik som eliteløperne.

Jeg kommer til å fortsette å gå uten glider, hvis da ikke smøringsfabrikantene kan komme fram med ordentlige tester som viser at glideren har noe for seg også for oss turløpere.   Jeg har imidlertid lært noe av mitt lille “gliprosjekt”, jeg skal skaffe  meg en ordentlig stålsikle for å få fram det beste i sålematerialet:  Slitestyrke, ultra-lav friksjon og totalt vannavstøtende.

Interessert i alternativene til vanlig skismøring? Les også: “Nanoteknologi – framtidas skismøring” og “Dårlig påskeføre – tid for rubb?” her i bloggen.

Vår og nye muligheter.

SmøretermometerEtter rekordlang periode med kuldegrader, har våren virkelig landet i Finnemarka.    Snødybden er halvert på kort tid, og et helt annet føre møter skiløperne, som nå i helga så ut til å ha forlatt Finnemarka.   Men ei ny årstid gir nye muligheter.

Nå i helga var det for mildt nattestid til å gi skare, men med klarvær kan vi få skareforhold i Finnemarka.   Under slike forhold åpner helt nye områder seg for skiløperen, som kan ferdes fritt over de høytliggende områdene i marka uavhengig av løypenettet.   Under slike forhold har jeg opplevd flotte turer til steder jeg ellers bare kan oppsøke sommerstid, med farten som bare ski på skarpt føre kan gi.

Den kortere natta med hyggeligere temperaturer inviterer også til overnattinger ute.  Snøen på vannene har sunket sammen og sollyset trenger gjennom isen og setter fart i fisken, så en tur over skaren til et bortgjemt vann med isfiskeutstyr i sekken, kan gi flott utbytte.   På de siste turene har jeg også hørt at det har blitt liv i orrene,  og på denne årstida går det også an å legge seg i en godt kamuflert gapahuk og oppleve orrens vårleik, som inneholder selve essensen av skogen og livet der.

Som jeg har sagt her før, jeg er glad i å oppleve nye steder og lite glad i å gå tilbake i egne spor.   Selv om løypenettet i Finnemarka er stort, føles det begrensende også.    Jeg er derfor hele tida på jakt etter nye løyper.   Jeg vet at det i perioder blir gått opp eller kjørt opp privat endel løyper som ikke finnes på noe kart, som du ikke finner på Skisporet.no eller omtalt på internett.    I hytteboka på Lunaas-hytta kan du f.eks lese hilsener fra folk som har gått hit på ski, men når jeg her vært der vinterstid har det ikke vært løype dit.   Slik er det nok også andre steder, og jeg tar gjerne i mot tips på “sesongløyper” som er åpne.

Jeg ble derfor glad da jeg leste i “Ute en vinternatt” på Inn i Granskauen bloggen at det var er skuterspor over Gampåsen, for så fikk jeg muligheten til en skitur jeg ikke har gått før.    Etter Lelangen fant jeg sporet til venstre mot Gampåsen, og det fulgte den samme veien som blåstien mellom Lelangsplassen og Dammen helt fram til høyden over Dammen.    Her kan en ta turen ut over terrenget og få oversikt over Glitre, mens sporet vender nesten 180 grader ned mot Fløyten.  Alt i alt var det en fin avveksling å gå nede i den bratte nordsida Gampåsen, med endel utsikt og et helt annet terreng enn de bratte fiskebeinsmotene du vanligvis går fra Fløyten til Lelangen.   Siden det ikke er lagt spor i traseen er nok ikke dette noe for treningsløperne, men er du ute på tur kan løype over Gampåsen være en fin “avsporing”!

Fra du forlater løypa nord for Lelangsplassen og til brua over Glitra v/Fløyten er turen 4,6 km.   Til sammenligning er den bratte løypa opp lia mellom samme punkter 1,5 km.


Skiturer på Øståsen v/Åmot

Klikk for oversiktskart over løyper på Åmot Østås

Klikk for oversiktskart over løyper på Åmot Østås

Etter flere turer sommer som vinter på det som i skisammenheng  kalles Øståsen Åmot,  kommer jeg her med en liten oppsummering av skimulighetene i dette området.    Øståsen er et høytliggende småkupert terreng omkranset av mange vann og tjern.  I vest avgrenses Åmot Østås av de bratte åssidene ned mot Drammenselva, i nordøst dalen og vannene fra Vindsjø til Jøssjø, i sørøst av vassdraget fra Dypingen til Glitre.

De fleste som ferdes i området her har reist opp skogsveiene fra Åmot i Modum, og parkerer enten ved Nygårdshøgda eller Engersetra.   Fra disse utgangspunktene finnes det flere alternative ruter for rundturer.   Dette er et stort pluss for dette området, jeg er selv ikke veldig glad i å gå tilbake i samme spor, og her skal ikke det være nødvendig.

Atkomsten fra Åmot i Modum er nok også grunnen til at det er Modum Kommune som har løypekjøringen på Åmot Østås, selv om store deler av området ligger i Øvre Eiker Kommune.  Hovedløypene her prepareres normalt på fredager. Oppdaterte løypeinformasjon finnes på Modum kommunes Skiguide, og nå også på Skisporet.no etter at Modums preparingsmaskiner/skutere nå har kommet på “nett”.    Løypa Dypingen-Nygårdshøgda må du nok til løypetelefonen for å få noe informasjon om, denne kjøres privat av veiforeningen.

Løypetelefonen 81550690 (tast 6) Tast 2 for  øståsen ved Åmot

Klikker du på miniatyren av kartet over vil du få en oversikt over de ulike løypene på Øståsen Åmot.    På kartet er det også referanse til bilder fra området,  som dessverre enda ikke har aktive linker – det kommer senere.  Sjekk heller ut bildegalleriet under, klikk på bildene i galleriet for å se bildet i full oppløsning.

Litt mer informasjon om de aktuelle turalternativene:

  • Kort rundtur.  Denne turen er på 8,2 km og går vest for Dypingkollen.  Det høyeste punktet på turen er 501 m og det laveste 387 m.   Løypene i denne runden har bra standard.   De kjøres ikke så ofte som i Drammen og Lier f.eks, så ved store snøfall kan de være litt løsere.   Ellers er terrenget på denne runden greit uten de helt store utfordringene.
  • Lang rundtur om Sandungsvollen.  Turen er 15,3 km og går over Åsvassbrenna ned til Sandungsvollen og videre øst for Sandungen og Dypingen og så opp igjen forbi Dæletjern.    Høyeste punkt her er 490 m og laveste 382.   Løypene har stort sett god standard.   Fra Åsvanna og ned til Sandungen kan løypa være litt smalere og nederst er det også noen litt mer utfordrende utkjøringer, hvis en kommer fra Åsvanna.    I dette partiet er løypa ellers litt åpnere og en får utsikt til vannene mellom den glisne furuskogen.    Fra Sandungen og videre mot Dæletjern går løypa slik at jeg hele tiden savner litt bedre utsikt, og jeg har flere ganger tatt små avstikkere fra løypa for å få litt utsyn.   Dette gjør at denne delen av turen ikke er noen favoritt for meg.
  • Lang rundtur om Laupeina. Ved å gå denne turen kan du enten forlenge eller forkorte den lange rundturen.   Går du løypa over Laupeina i stedet for runden rundt Dypingen og Dæletjern, rundturen 11,8 km. Går du om Laupeina i stedet for å gå over Åsvanna blir turen 17,1 km.   Jeg likte løypa over Laupeina godt, disse snaue tre kilometerne gikk i et fint terreng langs Laupeina med Dypingkollen ruvende i nord.   Løypa er bare kjørt med skuter og det er bare et spor.   På skarpt føre bør du ikke satse på å kjøre ned denne løypa, et møte i bakkene ned mot Dypingen er dømt til å ende med ulykke!   Oppover er det ikke noe problem uansett føre.
  • Avstikker på Dypingkollen. Denne løypa omtalte jeg forrige uke. Den er 1,87 km tur/retur, og tar av på det høyeste punktet på den korte rundturen jeg har nevnt over.

Dypingkollen

Jeg har aldri vært på Dypingkollen før.   I dag var jeg der, men for hva?

Dette er ikke utsikten fra Dypingkollen!

Dette er ikke utsikten fra Dypingkollen!

Turene opp på andre topper i dette området vest i Finnemarka hadde gitt mersmak, Snaukollen og Knivfjellet bød på fantastisk utsyn fra – og innsyn til Finnemarka.    Jeg hadde lest turtipset på Modum Kommunes internettsider, der det ble lokket med fin utsikt på Dypingkollen, og hadde forventninger om at turen over fra Lier via Langvann og Vrangla skulle bli kronet med utsikt og matpause i vårsol på Dypingkollen.   Der ble jeg skuffet.
Våre egne skygger og ei rundkjøring for skiløpere var det som var å se på Dypingkollen.

Våre egne skygger og ei rundkjøring for skiløpere var det som var å se på Dypingkollen.

Det er ikke det at den lille avstikkeren på snaut 2 km t/r fra løypa mellom Nygårdshøgda og Engersetra ikke var grei nok på det raske føret i finværet i dag, det var mest det at forventningen var en annen til endepunktet for løypa.   For endepunktet var bare en rundsløyfe for skiløpere midt inne i ungskogen uten antydning til utsikt, eller en egnet rasteplass for den saks skyld.

Som en ekstra treningsrunde for den som er ute i slikt ærend er det jo greit nok.    Og rett skal være rett, på vei oppover kunne du snu deg og se Norefjell reise seg over Åmots Østås, og islagte Jøssjø og Glitrevann lyste hvitt lenger nede.   En liten avstikker ut i djupsnøen ga utsiktsbildet øverst i dette innlegget, der ser du Jøssjø tilvenstre sentralt i bildet og Glitrevannet lenger til høyre.

Jeg vet ikke om det er et bedre utsiktspunkt på Dypingkollen, men det mistenker jeg.   Det hadde jo da vært fint om det ble kjørt et skuterspor ut dit, til glede for de som vil ha noe mer enn bare trening ut av denne avstikkeren.    Jeg syklet inn til den samme snuplassen sommerstid, men gikk ikke noe videre den gangen.  Kanskje tar jeg veien tilbake til sommeren, for å gjøre Dypingkollen rett!

Jeg gikk i dag en hel del løyper i området Engersetra/Nygårdshøgda/Sandungen/Dypingen, og kommer tilbake med litt mer om dette.     Til slutt i dette innlegget et bilde fra en av disse løypene (Dypingen – Nygårdshøgda), et smalt privatkjørt skuterspor.   Bildet er tatt ved indre Laupeina.   Kollen nord for Laupeina er nettopp Dypingkollen, her ser vi den bratte sørkanten.   Der oppe må det i alle fall være utsyn!

  • Dypingkollen er 584 m høy
  • Den ligger i Øvre Eiker Kommune, men det er Modum Kommune som har løypenettet rundt kollen.
  • Skiløypa til Dypingkollen ender på 521 m høyde,  63 m lavere enn toppen og  ca 480 m nordøst for toppen.

Fra indre Laupeina.  Dypingkollen reiser seg opp til høyre.

Fra indre Laupeina. Dypingkollen reiser seg opp til høyre.

15 cm is på skogsvannene.

Isen på Lelangen var i dag 15 cm,lett å bore hull for isfiske, fortsatt trygg p gå på.

Isen på Lelangen var i dag 15 cm,lett å bore hull for isfiske, fortsatt trygg p gå på.

Etter at den nye løypemaskinen til Øverskogen gikk gjennom isen på Breilivannet har det vært noe tvil om hvorvidt isen på vannene er trygg å gå på for skiløperne.   Etter en tur i dag der jeg boret en hel del hull i isen på flere vann, ser jeg ingen grunn til å spre uro for å gå på ski på vannene, men det er viktig å være bevisst på faremomentene.  Isen var jevnt ca 15 cm solid is,  dekket av snø/sørpe med 3-4 tynne islag i sørpa.    Det øverste tynne laget på 3-4 cm alene bar en skiløper.
Isen på Breilivannet bar ikke denne løypemaskinen

Isen på Breilivannet bar ikke denne løypemaskinen. Foto fra Bygdeposten, Modum.

Det er likevel grunn til forsiktighet.   Isen i år er tynnere enn mange år tidligere, og snøen gjør det vanskelig å bedømme tykkelsen på isen.    Der det er løyper over isen, er isen tykkere.   De som tenker på å gå over vann utenom løypene, bør være kjent, den tynne isen kan fort bli for tynn ved bekkeos og andre steder med strøm i vannet.

Regulerte vann skal en også være oppmerksom på, her kan isen være svekket inne ved land, der isen har beveget seg i forbindelse med reguleringene.   I Nedre Eiker har Mellomdammen vært nedtappet på grunn av istrykket, og er er det utstedt advarsel om svekket is i denne forbindelse, på både Mellomdammen og Nerdammen.     Det var også tett ved land på et regulert vann, Breilivannet, at en løypemaskin gikk i gjennom isen tidligere.

Lyspunkt for isfiskeren..

Lyspunkt for isfiskeren..

Tone Hiort som er ansvarlig for løypene i Modum Kommune, advarer nå mot ferdsel utenom de oppgåtte løypene over vannene.   Det er nok et meget godt råd for de som ikke er kjent.    For isfiskerne er det et lyspunkt i situasjonen at det er meget overkommelig å bore hull, og på grunn av denne aktiviteten vil jo også disse være klar over istykkelsen der de ferdes.

Ellers var det skikkelig flott på skogen i dag, bra føre, varmegrader og strålende sol  hadde lokket mange ut på ski, og været hadde også fristet til å raste ved solbelyste bredder  på Garsjø og andre vann.    Det var rene “påskestemningen” på skogen.

Dette aktualiserer jo også isrådene, da rasten ofte blir tatt ved en avstikker fra løypa og over isen inn til et passende sted på land.   Det er som sagt helt greit, om en passer på de faremomentene som er nevnt over.

Spiraltoppen – attraksjon og innfallsport.

Tar du vaflene på Spiraltoppen toppes måltidet med utsikten.

Tar du vaflene på Spiraltoppen toppes måltidet med utsikten.

Jeg ferdes ikke mye i de sørlige deler av Drammensmarka, løypene lenger nord i Finnemarka er mange og flotte og trafikken er mindre.   Det var Hauern som brakte meg til Spiralen i vinter, et sted jeg ikke har vært på mange år.    Jeg må innrømme at Drammens mest kjente attraksjon fortsatt har noe å by på!

Jeg valgte å ta en vaffel på restauranten, og konstaterer at “Utsikten hever smaken”.    At Spiralen fortsatt er en turistmagnet merkes på at det selv en vinterdag var flere språk å høre i restauranten og på utsikten.    Miljøet ble et helt annet enn det du opplever på hyttene ellers i Finnemarka.

Spiraltoppen er Finnemarkas sørligste utsiktspunkt, med utsikt over Drammen og nordover Drammenselva mot Eiker.    For de som vil se utover Drammensfjorden er det nødvendig å gå litt lenger øst, enten i løypa vinterstid eller på turveien sommerstid.

Spiralen er imidlertid også en fin innfallsport til Drammensmarka, og en hjørnestein i et stort lysløypenett mellom Landfallhytta,  Årkvisla og Spiralen.   Jeg har ikke målt omfanget av dette lysløypenettet, men tror at det er 12-15 km med lysløyper i dette området.    Utover dette sprer løypenettet seg nordover i Drammensmarka.   Det er brukbare parkeringsmuligheter ved Spiraltoppen,  turen opp gjennom den spiralformede tunnellen som har gitt stedet sitt navn, må du betale 30 kr i bompenger for.   Tunnellen ble bygd i 1961, og stigningen på 163 meter gjøres unna i 6,5 spiralsvinger med en svingradius på 35 m.

Fra utsiktspunktet på Spiraltoppen

Fra utsiktspunktet på Spiraltoppen

I tillegg til de naturlige attrraksjonene, er Spiraltoppen også kjent for de overnaturlige.     Restauranten skal visstnok ligge på tuftene til den gamle borgen, og en riddersjel som ikke finner fred skal hjemsøke stedet, og lage ubehag for de som prøver å sette seg på hans faste plass.   Selv satt jeg med peisvarmen i ryggen og utsikten foran, og merket ikke noe til den hvileløse ridderen.    Myten har vært seiglivet, og kjente synske og andre som har vært kjent for kanaler til det overnaturlige har besøkt Spiraltoppen og kommet med sine syner.   En så visstnok noen 130 cm høye underjordiske som voktet stedet – kanskje var det originalen til Spiraltrollet, selve Drammens-souveniren?

Turkart Spiralen - lysløypene er rødprikkete linjer.

Turkart Spiralen - lysløypene er rødprikkete linjer.

eXTReMe Tracker
Norindex.no Add to Technorati Favorites Technorati Profile Blogglisten Bloggurat