Subscribe

Ta en tur i Finnemarka i pinsen!

En pinsetur i Finnemarka gir den beste starten på sommeren!

En pinsetur i Finnemarka gir den beste starten på sommeren!

Når pinsen nå kommer med løfte om strålende vær i helga, finnes ikke mange bedre saker å gjøre enn en tur i Finnemarka.  Ta en kort tur eller lang tur, men nå er skogen det rette sted.  Fiske biter, myggen har enda ikke fått formert seg opp og skogen står grønn og full av liv.  For mange i bygdene rundt marka er det kjente og kjære plasser å trekke til. Noen turforslag for den som vil litt utenfor nærområdet og allfarveien:

God tur!

P.S Bildet er fra den gamle danseplassen midt inne i skogen mellom Modum og Lier.

Pulver for en snø-junkie

Snøabstinenser For oss som har levd en stund, er årets førjulsvinter mer som regelen enn unntaket – de drøye månedene november og desember piner oss med fallende daglengder, tåke, regn, vind.    For en snø-junkie er det da abstinensene setter inn for fullt,  som river i kroppen og bare kan leges av det hvite pulveret fra himmelen.

Det er disse som nå lager  trafikk-kaos i løypene mellom Landfalltjern og Tverken, som vi kan lese i kommentarene på Skiføret i Drammensmarka. De siste åras rikelige tilgang på snødopet har gitt en masse nye “brukere” som nå krever sin plass.   For alle de som bor i nærheten av Finnemarka er det fortsatt nok til alle – vel ute av “Motorveien” til Tverken grener løypenettet seg ut til en rekke flotte tur- og treningsalternativ.    Noen forslag:

Titter du på disse innlegger fra tidligere år her i bloggen, finner du også forslag til andre utgangspunkt for turene enn fra Landfalltjern, kanskje en god ide for å unngå kø- og parkeringsproblemer og trengsel i løypa som følger de mange snø-junkienes vei ut av abstinensen.

Ikke en vintersyssel - egentlig ...

Ikke en vintersyssel - egentlig ...

For de som søker seg til Finnemarkabloggen kan det vel synes som om den ikke riktig fortjener betegnelsen blogg, siden dagens innlegg er første siden 18.februar.   Nå er det slik at blogging er et personlig overskuddfenomen, og siden februar har jeg hatt fullt fokus på å etablere et nytt firma i konkurranseutsatte markeder i Norge og Sverige, noe som har parkert bloggingen på sidelinjen.   Jeg har likevel ikke tenkt å la Finnemarkabloggen gå i døden, og håper å komme sterkere tilbake.   Jeg håper etterhvert å kunne restrukturere bloggen slik at den mer kan fungere som en slags “Finnemarka-wiki”.

Heldigvis bringer jobben meg ut i marka, se bildet ved siden av med vinterdykking under isen, for Glitrevannverket.   Men; jeg hadde heller tatt en skitur den dagen også!

Nils

Nanoteknologi – framtidas skismøring!

Står framtidens skiløper på en matte av Nano-tubes?

Står framtidens skiløper på en matte av Nano-tubes? Nederste del av bildet elektronmikroskopfoto av slike.

Rundt Hauern har det vært en skikkelig buzz om Kuzmin-metoden for smørefri gliding.  I det aktive turrennmiljøet er det nå fler og fler som tester ut dette – og blir fornøyd.  I Finnemarkabloggen har jeg merket dette ved at innlegget jeg skrev om dette i fjor  har blitt mye googlet og delt på Facebook og annet.  Det er imidlertid annen teknologi som seiler opp som enda større trusler for de som skal livnære seg som produsenter og tilbuder av service på skismørefronten, NANOTEKNOLOGIEN.  Jeg kommer som forrige gang jeg skrev om skismøring, med en advarsel om at vi nå igjen får et innlegg med en viss nerde-faktor.

Siden Sumio Iijima (Medlem av Det norske Vitenskapsakademi) oppfant nanotubes i 1991, har toppfysikere over hele verden arbeidet intens med nanoteknologi og anvendelsen av denne.   Nanoteknologi er kort sagt kunsten å forme materialer på atom og molekylnivå, og gi kjente stoffer helt nye egenskaper.   Mye av nanoteknoligien er basert på karbonatomet, som formes til nanorør og andre former, som igjen kan “fylles” med andre molekyler og kombineres på måter som gir helt ukjente egenskaper på mange områder.   Mye har blitt oppnådd på elektrisitet, lagring, ledning osv., det er for ekspempel produsert nanotube-blekk som gjør at du kan tegne elektriske kretser rett på et vanlig papir.

Selvfølgelig måtte også dette nå fram til skiteknologien.    Etter årtusenskiftet arbeidet den finske forskeren Matti Jarvinen med et flytende nanomateriale som ble intensivt utprøvet som skisålemateriale, og det er dette som nå er ute på markedet som Peltonen Nanogrip.   Selvfølgelig er dette som alt annet på skiutstyrfronten innhyllet i en tåke av hemmelighetskremmeri, så hvilke egenskaper materialet har, og hvordan det er oppbygd får vi ikke vite noe om, hverken fra Peltonen eller oppfinneren Järvinen.   Basert på det vi vet om dette er det likevel mulig å spekulere litt:

  • Jeg tipper at materielet er basert på Nano-rør, uten slettende overflateskikt.   Dette styrkes av anbefalingene om “innkjøring” av skiene.   Nano-rørskikt er svært vanskelig  å få slette, og det vil si at innkjøringen rett og slett er en finnsliping av skiktet.  Det siste året har japanske forskere også funnet måter å legge slette overflateskikt på nanorørene, og det vil kanskje gi forbedringsmuligheter.   Gli-egenskapene kan oppnås på flere måter, det er blant annet slik at andre typer molykyler kan ligge i nanorørene, og dette kan f.eks være molekyler av materialer som er vannavstøtende, som f.eks de kjente flourmaterialene i glider.
  • Feste-egenskapene kan oppnås gjennom nanorørenes unike fjæringsegenskaper.   Materialet kan mer eller mindre skreddersys til å la seg komprimere i ønsket grad avhengig av tettheten som legges i materialet.    Det er jo nettopp materialets evne til å la seg forme/komprimer av snøkornene som gir festeeffekten i vanlig festesmøring.    Mens de vanlige smørematerialene er lite motsstandsdyktig mot slit, vil et nanorørmateriale lett gå tilbake til opprinnelig form selv vet titusenvis av komprimeringer.    Forskere oppgir at kompresjonsmateriale av nanorør har en kompresjonholdbarhet opp til 12-15 Megapascal, flere tusen ganger mer enn andre kjente “myke” materialer som f.eks polyurethan.    Ved å skreddersy fjæringen i et nanomateriale kan du med andre ord oppnå et perfekt og varig festemateriale for feste pa ski.

Om det jeg har spekulert i her, er virkelighetens såle på Peltonen Nanogrip vet vi jo ikke.   Det som uansett er sikkert, er at vi bare er i startfasen på utviklingen av nanoteknologien på en rekke områder, fra kreftmedisin, romfart, elektriske ledere, batteriteknologi og da selvfølgelig også skiteknologi.   Jeg er ikke i tvil om at vi innen ikke altfor fjern framtid vil se nanoski som utkonkurrerer alt vi kjenner av gli- og festebehandling av vanlige ski.

Jeg frykter vel likevel at det en vil spare på skismøring går bort i større skianskaffelseskost.  Kanskje vil materialene kunne skreddersys ulike snøtyper og forhold, slik at de prestasjonsrettede skiløperne vil ha et større antall skipar.  Helt uten spørsmålstegn er imidlertid ikke denne nye teknologien.  Det har vært mye bekymring rundt helt nye toksiske egenskaper som nanopartiklene har, og dette er et omåde som helt mangler forskning, siden materialene er så nye.

Justeringer i Hauern-traseen

Fra løypa Tverken Marimyr, Hauern 2010

Fra løypa Tverken Marimyr, Hauern 2010

I går la jeg ut GPS-tracket fra Hauern 2010.    En oppmerksom leser av Finnemarkabloggen har kommentert at det ser ut til at det har skjedd endringer i traseen, uten at det er kommentert på Hauerns nettsider.    Han har utvilsomt rett.

Det som er saken er at runden om Marimyr er kuttet ut, så synet på bildet ved siden av som ble tatt under Hauern i fjor mellom Tverken og Marimyr, vil du ikke se akkurat der.   Jeg har ikke gått den nye traseen i år, men vil anslå denne forkortelsen til å være ca 4,4 km, kanskje noen hundre meter mer.  Videre ser det ut til at det er gjort endringer ved Landfalltjern og kanskje også  lenger ned, det kan av Hauern litt upresise kart se ut som om løypa går innom Strong-hytta.

Totalt sett vil dette føre til en forkortelse av Hauern i forhold til i fjor, og bringer nok løpet litt nærmer den oppgitte lengden enn det som var tilfellet i fjor.   Jeg er takknemlig for tips fra de som har gått traseen i dette området. slik at jeg kan få oppdatert dette med riktig info så snart som mulig.

Ellers tar jeg vel snart turen, selv om jeg ikke går den på søndag!

Fra Marimyr

Fra Marimyr

Hauern-traseen for GPS

Under fjorårets diskusjon rundt lengden på Hauern-traseen, tok jeg opp en ganske grundig gps-trasekartlegging med bruk av  ekstern antenne på GPS´en.   Nå er jo løypa så godt merket at det ikke er noen som trenger GPS for å finne fram når løpet går på søndag, men med et spor på GPS kan være et godt hjelpemiddel for førstegangsløperen for å holde litt oversikt over framdriften, eller for andre som vil teste den utenom selve løpsdagen.  Jeg har derfor lagt ut denne traseen til nedlasting for GARMIN og for øvrige GPS i GPX filutvekslingsformat.   Klikk på linkene under bildet.

Hauern trase

For Garmin

For andre GPS

Ellers er det bare å ønske god tur, med eller uten GPS.    Meldinger om snø og kaldt vær antyder i alle fall at det blir muligheter for skikkelige vinterforhold under Hauern 2011.

Høydeprofilen for Hauern-traseen

Flere turer for “gutta” i Finnemarka?

Ferex og Jarek klar for snørekjøring

Ferex og Jarek klar for snørekjøring

De som har fulgt Finnemarkabloggen, kan ikke unngå å ha lagt merke til at det har vært liten aktivitet her i det siste.  Grunnen er at jeg er i ferd med å flytte, og da såpass langt at Finnemarka kommer utenfor rekkevidde for daglig aktivitet for meg.   Jeg kommer nok til å søke tilbake til Finnemarka, slik jeg alltid har gjort i andre perioder jeg har bodd langt fra Lier.   Mine faste turkamerater huskyene Ferex og Jarek har imidlertid ikke mulighet for å følge med på flyttingen – så jeg håper virkelig de kan finne nye eiere med tilknytning til Finnemarka.

Disse “gutta” har vært på tur høyt og lavt i Finnemarka, se bare noen av bildene i klippene under.   Begge hundene er vel vant med både vogn, slede og snørekjøring, og er de perfekte turkamerater.    Jeg skal annonsere på Finn, men hvis det er Finnemarkavenner som er interessert er det selvfølgelig de som er førstevalg til å få overt mine hengivne turkamerater som er lommekjent i Finnemarka.  Tanken på at det kan bli mange flere turer for dem i de kjente skogene vil føles riktig for meg…

Sjekk disse linkene for å se hundene i aktivitet:

http://www.youtube.com/watch?v=qaEuqD7qOqM

http://www.youtube.com/watch?v=wGQV-wk8E50

http://bit.ly/hPvh9e

Kontakt meg gjerne på (nils(at)finnemarkbloggen.com) eller kontakt meg på 45602140 hvis du er interessert i å få vite mer om Ferex og  Jarek.

Nils


Søndagens skitur går til …

Skisporet mellom Tverken og Eiksetra

Skisporet mellom Tverken og Eiksetra

11 dager senere enn i fjor gikk jeg sesongens første skitur i  Finnemarka.  Ja, jeg kunne nok gått tidligere,  men jeg var et helt annet sted.   Etter å slingret fram i ei nedslitt og sterkt traffikert løype i Eikseterområdet la jeg veien gjennom nysnøen mot Skimten og Tverken.   Jeg skulle ikke angre.

Snart møtte jeg de først som kom over fra Drammen, og selv om det var en tåket dag med et lett snødryss og 0-føre, fikk jeg oppleve nettopp den gleden ved årets første skitur som jeg var ute etter.    Skogen hadde jeg alene, og det var denne spesielle stillheten som som kan oppleves i en vinterskog dekket av nysnø, innhyllet i et lavt skydekke.

Så får de manglende skimt av utsikt å Skimten raskt glemmes, det var ikke en slik dag i dag.

Snøen var 20-30 cm dyp og ganske kompakt, på hele turen  var ikke skiene i kontakt med stein en gang.    Nå ble det i løpet av dagen tilsammen 5-6 som gikk løypa Tverken – Eiksetra over Skimten, og da ble faktisk dette så bra at svaret på spørsmålet i overskriften gir seg selv; du går denne turen hvis du skal ut på ski i morgen.

Både naturopplevelsen og selve skigåingen blir bedre i dette menneskesatte sporet enn i nedslitte maskinløyper.   Et par tips til slutt; ikke smør for godt feste når du starter, den ferske snøen oppover i høyden iser svært lett.  I  de bratteste utkjøringene kan det lønne seg å kjøre i nysnøen, står du sporet og skia skjærer ut med en tryning som resultat, ja da er det fortsatt mulig å finne en stein når det ikke er tråkkede løyper!

Bra moltehøst i Finnemarka

Bra med molter på myrene i Finnemarka

Bra med molter på myrene i Finnemarka

Moltene er først ute i bærhøsten i Finnemarka, tett fulgt av blåbær, mens vi må vente enda noe tid før tyttebæra rødmer på tuene.

En tur til en tradisjonell moltelokalitet viste at vi var heller sent ute så pass lavt nede i marka, her var moltene helt modne og delvis overmodne.   Til gjengjeld sto de tettere enn de fleste år, og i år var det ikke noe problem å sikre den nødvendige mengde molter til vinterens  festlige anledninger.

Ellers var det overraskende å se at moltene sto urørt så langt ut i sesongen,  kanskje er de nye generasjoner brukere av skogene ikke så mye  “sankere” som de tradisjonelle skogvandrerne var.   I så fall går de glipp av noe ved ikke å ta for seg av de modne moltene – disse bærer i seg  smaken av  urørt natur, sol og skog.

I  tillegg  er de fantastisk rike på antioksydanter og C-vitaminer.   I folkemedisinen er moltene mest kjent som det beste middel mot skjørbuk, og det ble i sin tid eksportert betydelig mengder molte fra Norge som forebygging av nettopp denne sjukdommen.   Moltene innholder 3-4 ganger så  mye C-vitamin som appelsiner.  Moltene er også kjent som virksomme mot mage- og tarminfeksjoner, noe som skyldes innholdet av benzoesyre.   Fra mer  moderne medisin vet vi at det høye innholdet av antioksydanter er virksomme mot folkesykdommer som kreft og hjerte- og karsykdommer.

Lignende effekter, om enn i noe mindre grad, finner man også i de andre bærene som nå står for modning.   Det er derfor all grunn til å vekke sankeren i seg, ta med bærspannet og legge turen ut i skogen.   Bonusen er turen og gleden ved å kunne servere og spise det man selv har høstet .

God helse og god tur!

Vår!

Ikke bare syklister på Glitreveien i dag ...

Ikke bare syklister på Glitreveien i dag ...

Våren har meldt sin ankomst i skogen.   Glitreveien og andre skogsveier som har vært brøytet i vinter er bare, og i dag var det mange syklister og andre som tok søndagsturen på Glitreveien.   Andre veier og  stier i Finnemarka er fortsatt delvis snødekket, så aksjonsradiusen for syklister og turgåere er begrenset.   Men det var ikke bare syklistene som satte pris på de bare veiene,  både hare og grevling gjorde oss selskap på grusen.

Et litt lunefullt søndagsvær kunne ikke hindre vårstemningen i å sive inn i kroppen, som ellers var hardt preget av mangel på kaffe, siden termosen sto igjen på kjøkkenbenken.   Føttene brakte oss litt saktere innover i marka enn det jeg er vant med, som oftest benyttes sykkelen eller skiene for å tilbakelegge kilometrene i jakt på nye opplevelser i Finnemarka.

Det ga imidlertid mer ro til å oppleve selve våren, snøflekkene som smeltet og  fylte Glitra til breddene, vårfuglenes nesten hysteriske aktivitet, grevlingen på jakt etter sitt første måltid på 5 måneder og haren som strakk ut de lange beine på en herlig spurt på rettstrekka….

Også “mopedfiskerne” var i full gang inne ved Glitre.   Nå rett etter isgang (på vann under ca 450 m)  er ørreten på sitt mest bitevillige i Finnemarka.    Det er bare å ønske skitt fiske, og jeg vet at det sikkert er fisk igjen i vannene når jeg kommer tilbake for å prøve fisket selv til helga.   Fiskekortet ordner du greit på sms, se under utvalgte innlegg i sidefeltet her.

Både mopedfiskere og andre i skogen bringer med seg god mat og drikke inn i skogen.   Så da henviser jeg til innleggene fra “The lone wolf” og “Skau ungdommen Eskil“, og minner alle om at skogen og leirplassen skal etterlates slik at også andre kan glede seg over våren i Finnemarka.    Med pinse og andre av bonusfridagene i mai foran oss, er det en stor måned for aktivitet i skogen vi har foran oss.

Yngvild fanget haren i sin Nikon.

Skarealarm!!

Skaren brakte meg til Svarttjern, dit går det ikke lenger skiløype.   Nå er ingen mål utenfor rekkevidde for skiløperen i Finnemarka..

Skaren brakte meg til Svarttjern, dit går det ikke lenger skiløype. Nå er ingen mål utenfor rekkevidde for skiløperen i Finnemarka..

Jada, jeg vet at skisesongen er over, at Skarverennet nå i helga er de siste krampetrekninger fra de ivrigste skiløperne.   Jeg vet at det er 5 måneder og 3 dager siden jeg tok en fantastisk første skitur for vinteren 09/10, og at disse 5 månedene med snø og kulde er mer enn de fleste kan tåle.   Men kom igjen da, dette er noe helt annet!    Sola skinner, det er varmegrader, i skogen yrer det av liv.   Snøteppet smelter, men kalde og klare netters kuldegrader har stivnet det til skare, et fripass, frihet fra løyper og veier, frihet til å ferdes overalt med fart og letthet.

Skaren bærer deg lett gjennom skogen.

Skaren bærer deg lett gjennom skogen.

Så derfor dagens skarealarm.   Når alpinistene har sin pudderalarm for nysnøen som gir opphøyet lek og moro i fjellsidene, burde turskiløperen ha skaralarm som sin motsats.  Mens løypene begrenser din ferdsel til 98-99 % av Finnemarkas areal, gir skaren deg muligheter til å ferdes lettere og til flere steder enn på noen annen måte.   Du kan gå over myrer du aldri kan sykle eller gå, over vann og gjennom skog, lett skøyter du mellom trærne over høydene, til vannene du sjelden når.

Du kan isfiske etter vintersulten ørret, du kan oppsøke orremyra og bygge deg en gapahuk som natteskjul og oppleve skogsfuglene vårleik.   Du kan gå til toppene, suse ned åssidene mellom unggranene.    Så hør skarealarmen, i morgen er det søndag, ta skiene fatt over skaren innover Finnemarkas skoger!

Da jeg dro til skogs i dag, tenkte jeg at dette blir årets siste skitur, en svanesang for en skisesong som har vært uten like i mitt minne.   Nå vet jeg ikke lenger.    Jeg gikk en runde i dag, fra Solvang ned til Egga, opp til Svarttjern og over toppen på åsen mellom Svarttjern og Lelangen.    I steikende ettermiddagssol kunne jeg nyte utsikten mot øst og vest på  et eller utilgjengelig turmål, før jeg lot skiene bære meg i hektisk siksak mellom ung-graner ned mot Lelangsplassen.   På Svarttjern hadde jeg stoppet og fjernet noen av ørretenes tusener av små næringskonkurrenter.     Oppe på åsen spente jeg av meg skiene, satte meg i sola på en bar lyngtue og bare hadde det godt.    Derfor er jeg ikke sikker…   på om det var årets siste skitur.

Men det er nok det.  I morgen har jeg annet å gjøre, på mandag er det på jobb – når jeg er tilbake skriver vi mai.   Så jeg takker for årets skisesong – måtte alle våre vintre bli slik!


eXTReMe Tracker
Norindex.no Add to Technorati Favorites Technorati Profile Blogglisten Bloggurat