Jeg har aldri vært på Dypingkollen før. I dag var jeg der, men for hva?
Dette er ikke utsikten fra Dypingkollen!
Turene opp på andre topper i dette området vest i Finnemarka hadde gitt mersmak, Snaukollen og Knivfjellet bød på fantastisk utsyn fra – og innsyn til Finnemarka. Jeg hadde lest turtipset på Modum Kommunes internettsider, der det ble lokket med fin utsikt på Dypingkollen, og hadde forventninger om at turen over fra Lier via Langvann og Vrangla skulle bli kronet med utsikt og matpause i vårsol på Dypingkollen. Der ble jeg skuffet.
Våre egne skygger og ei rundkjøring for skiløpere var det som var å se på Dypingkollen.
Det er ikke det at den lille avstikkeren på snaut 2 km t/r fra løypa mellom Nygårdshøgda og Engersetra ikke var grei nok på det raske føret i finværet i dag, det var mest det at forventningen var en annen til endepunktet for løypa. For endepunktet var bare en rundsløyfe for skiløpere midt inne i ungskogen uten antydning til utsikt, eller en egnet rasteplass for den saks skyld.
Som en ekstra treningsrunde for den som er ute i slikt ærend er det jo greit nok. Og rett skal være rett, på vei oppover kunne du snu deg og se Norefjell reise seg over Åmots Østås, og islagte Jøssjø og Glitrevann lyste hvitt lenger nede. En liten avstikker ut i djupsnøen ga utsiktsbildet øverst i dette innlegget, der ser du Jøssjø tilvenstre sentralt i bildet og Glitrevannet lenger til høyre.
Jeg vet ikke om det er et bedre utsiktspunkt på Dypingkollen, men det mistenker jeg. Det hadde jo da vært fint om det ble kjørt et skuterspor ut dit, til glede for de som vil ha noe mer enn bare trening ut av denne avstikkeren. Jeg syklet inn til den samme snuplassen sommerstid, men gikk ikke noe videre den gangen. Kanskje tar jeg veien tilbake til sommeren, for å gjøre Dypingkollen rett!
Jeg gikk i dag en hel del løyper i området Engersetra/Nygårdshøgda/Sandungen/Dypingen, og kommer tilbake med litt mer om dette. Til slutt i dette innlegget et bilde fra en av disse løypene (Dypingen – Nygårdshøgda), et smalt privatkjørt skuterspor. Bildet er tatt ved indre Laupeina. Kollen nord for Laupeina er nettopp Dypingkollen, her ser vi den bratte sørkanten. Der oppe må det i alle fall være utsyn!
Dypingkollen er 584 m høy
Den ligger i Øvre Eiker Kommune, men det er Modum Kommune som har løypenettet rundt kollen.
Skiløypa til Dypingkollen ender på 521 m høyde, 63 m lavere enn toppen og ca 480 m nordøst for toppen.
Fra indre Laupeina. Dypingkollen reiser seg opp til høyre.
Isen på Lelangen var i dag 15 cm,lett å bore hull for isfiske, fortsatt trygg p gå på.
Etter at den nye løypemaskinen til Øverskogen gikk gjennom isen på Breilivannet har det vært noe tvil om hvorvidt isen på vannene er trygg å gå på for skiløperne. Etter en tur i dag der jeg boret en hel del hull i isen på flere vann, ser jeg ingen grunn til å spre uro for å gå på ski på vannene, men det er viktig å være bevisst på faremomentene. Isen var jevnt ca 15 cm solid is, dekket av snø/sørpe med 3-4 tynne islag i sørpa. Det øverste tynne laget på 3-4 cm alene bar en skiløper.
Isen på Breilivannet bar ikke denne løypemaskinen. Foto fra Bygdeposten, Modum.
Det er likevel grunn til forsiktighet. Isen i år er tynnere enn mange år tidligere, og snøen gjør det vanskelig å bedømme tykkelsen på isen. Der det er løyper over isen, er isen tykkere. De som tenker på å gå over vann utenom løypene, bør være kjent, den tynne isen kan fort bli for tynn ved bekkeos og andre steder med strøm i vannet.
Regulerte vann skal en også være oppmerksom på, her kan isen være svekket inne ved land, der isen har beveget seg i forbindelse med reguleringene. I Nedre Eiker har Mellomdammen vært nedtappet på grunn av istrykket, og er er det utstedt advarsel om svekket is i denne forbindelse, på både Mellomdammen og Nerdammen. Det var også tett ved land på et regulert vann, Breilivannet, at en løypemaskin gikk i gjennom isen tidligere.
Lyspunkt for isfiskeren..
Tone Hiort som er ansvarlig for løypene i Modum Kommune, advarer nå mot ferdsel utenom de oppgåtte løypene over vannene. Det er nok et meget godt råd for de som ikke er kjent. For isfiskerne er det et lyspunkt i situasjonen at det er meget overkommelig å bore hull, og på grunn av denne aktiviteten vil jo også disse være klar over istykkelsen der de ferdes.
Ellers var det skikkelig flott på skogen i dag, bra føre, varmegrader og strålende sol hadde lokket mange ut på ski, og været hadde også fristet til å raste ved solbelyste bredder på Garsjø og andre vann. Det var rene “påskestemningen” på skogen.
Dette aktualiserer jo også isrådene, da rasten ofte blir tatt ved en avstikker fra løypa og over isen inn til et passende sted på land. Det er som sagt helt greit, om en passer på de faremomentene som er nevnt over.
Tar du vaflene på Spiraltoppen toppes måltidet med utsikten.
Jeg ferdes ikke mye i de sørlige deler av Drammensmarka, løypene lenger nord i Finnemarka er mange og flotte og trafikken er mindre. Det var Hauern som brakte meg til Spiralen i vinter, et sted jeg ikke har vært på mange år. Jeg må innrømme at Drammens mest kjente attraksjon fortsatt har noe å by på!
Jeg valgte å ta en vaffel på restauranten, og konstaterer at “Utsikten hever smaken”. At Spiralen fortsatt er en turistmagnet merkes på at det selv en vinterdag var flere språk å høre i restauranten og på utsikten. Miljøet ble et helt annet enn det du opplever på hyttene ellers i Finnemarka.
Spiraltoppen er Finnemarkas sørligste utsiktspunkt, med utsikt over Drammen og nordover Drammenselva mot Eiker. For de som vil se utover Drammensfjorden er det nødvendig å gå litt lenger øst, enten i løypa vinterstid eller på turveien sommerstid.
Spiralen er imidlertid også en fin innfallsport til Drammensmarka, og en hjørnestein i et stort lysløypenett mellom Landfallhytta, Årkvisla og Spiralen. Jeg har ikke målt omfanget av dette lysløypenettet, men tror at det er 12-15 km med lysløyper i dette området. Utover dette sprer løypenettet seg nordover i Drammensmarka. Det er brukbare parkeringsmuligheter ved Spiraltoppen, turen opp gjennom den spiralformede tunnellen som har gitt stedet sitt navn, må du betale 30 kr i bompenger for. Tunnellen ble bygd i 1961, og stigningen på 163 meter gjøres unna i 6,5 spiralsvinger med en svingradius på 35 m.
Fra utsiktspunktet på Spiraltoppen
I tillegg til de naturlige attrraksjonene, er Spiraltoppen også kjent for de overnaturlige. Restauranten skal visstnok ligge på tuftene til den gamle borgen, og en riddersjel som ikke finner fred skal hjemsøke stedet, og lage ubehag for de som prøver å sette seg på hans faste plass. Selv satt jeg med peisvarmen i ryggen og utsikten foran, og merket ikke noe til den hvileløse ridderen. Myten har vært seiglivet, og kjente synske og andre som har vært kjent for kanaler til det overnaturlige har besøkt Spiraltoppen og kommet med sine syner. En så visstnok noen 130 cm høye underjordiske som voktet stedet – kanskje var det originalen til Spiraltrollet, selve Drammens-souveniren?
Turkart Spiralen - lysløypene er rødprikkete linjer.
Marivannet ligger midt i hjertet av Drammensmarka, med mange fine og familievennlige løyper rundt.
Sist jeg gikk på ski var 6 dager siden, i brutalt terreng på Krokskogen, der Grenaderløypa setter slitne deltakere på nye prøver i et over 9 mil langt løp. Siden har jeg kommet hjem til et hus fyllt av host og nys, og selv jeg som tilbringer mye av både yrkesliv og fritid utendørs, og sjelden er sjuk, måtte gi kroppen over til de små virus. Da jeg våknet sent i dag, sto solen inn av soveromsvinduet, reflektert i milliarder snøkrystaller. Jeg ble øyeblikkelig overbevist om at en skitur i Finnemarka var det som skulle til for å drive virushelvetet ut av kroppen …
Men kanskje en litt “snill” tur. Finnemarka har mange bratte åser, utfordrende stigninger, eventyrlig utsiktspunkter, ville utforkjøringer å by på for skiløperen. Men her finnes også superpreparerte traseer på skogsveier eller i slakt terreng der det er skiløperen og ikke løypa som bestemmer nivået på utfordringen. De siste ti åra har ski-interessen eksplodert, og ikke siden 60-tallet har “skiløperprosenten” vært så høy i befolkningen. Mange av de nye som kommer til er barn, folk som ikke har gått på ski før, mor som fikk nye fine turski til jul og ikke har gått på ski på 15 år, unge par med unger i pulk eller på sin første skitur. For disse er det ikke de krevende løypene som lokker – den beste skituren går i slakt terreng med fine rasteplasser, snø og skog. Nettopp slik du finner det mellom i sletta mellom de bratte åsene Tverråsen og Hogskollen, der Marivann ligger midt i. Dette var også det rette for meg i dag …
Skogsletta mellom Tverråsen, Hogskollen og Kampenhaug ser du her fra Tverråsen
Næringsfattige bergarter har gitt den mer nøysomme furua overtaket i dette området, og det gjør terrenget åpnere og lysere. I slakt terreng ferdes du mellom vann og myrer gjennom glissen furuskog som gir det utsyn gjennom hele turen. Skiløyper skjærer gjennom hele området, Marivann rundt er en fin runde som kan “avrunde” turen inn fra flere kanter:
Fra Lier kan du kjøre helt inn til Solvang. Her er det ca 4 km inn til Marivannrunden, går du tur-retur er det ca 10 km, med en største høydeforskjell på 50 m.
Fra Solbergelva kan du kjøre inn til bom ca 300 m fra Nerdammen. Her er det bare 500 meter inn til Marivannrunden, og tur-retur er dette bare 4 km med en største høydeforskjell på 20 m. Hva med å legge turen videre til Solvang for vafler?
Fra Drammen kan du kjøre inn til Landfalltjern. Her er det 5 km inn til Marivannrunden. Her kan en følge løypa Kamstrupen inn til Marivann. Tur-retur blir dette ca 15 km, med en største høydeforskjell på ca 100 m.
Fra Krokstadelva kan du kjøre inn til Solbergvannet. Går du inn herfra rundt Kulpen/Mellomdammen og til Marivannrunden og tilbake er det ca 12,5 km.
Felles for alle atkomstene er at de går i relativt lett terreng. Litt avhengig av hvor du kommer fra, vil du på turen passere et eller flere av følgende vann; Kulpen, Mellomdammen, Nerdammen, Løken, Vrangen, Marivann. Alle vannene har fine fiskebestander, kanskje skal isfiskegreiene med. Under noen bilder fra turen. Klikk på bildene for full oppløsning.
Orkla skal selge sin Finnemarkaeiendom. Her ser du viktige deler av den i sentrale Finnemarka.
Orkla legger ut Finnemarka- eiendommen sin for salg. Dette betyr i praksis at omtrent halve Finnemarkas areal inkludert Finnemarka Naturreservat nå skal på nye hender. De som har fulgt denne bloggen, vet at jeg er engasjert i forvaltningen av Finnemarka. Eierskapet til Finnemarkas ressurser er mye mer enn en investering. Det er også omsorgen for biologisk mangfold, ansvaret for friluftsområde for innbyggerne i 5 kommuner, og forvaltningen av et av Sør- Norges desidert største ubodde skogområder. Det skal stilles krav til den nye eieren!
Det var over 100 år siden Sjåstad Bruk, i mitt nabolag, solgte sine eiendommer i Finnemarka til banksjef Børresen. Siden den gang har “Børresen-skogen” vært et begrep, som har hengt ved også etter at Orkla overtok eiendommen i 1992. Eiendommen har vært drevet forstmessig godt etter de rådende trender, som i de siste tiårene har vært en relativt ensidig “granifisering” med flatehogster og kulturforyngelse. Dette har bidratt til utarming av det biologiske mangfoldet i Finnemarka, og også svekket opplevelsesverdiene i skoglandskapet.
Jeg har også her i bloggen tatt opp andre bieffekter av moderne skogsdrift, blant annet raseringen av tradisjonelle stier og kvikksølvforgiftningen av grunnvannet og fisken i vannene. Et nytt eierskifte i Finnemarka bør ikke skje uten at de offentlige instanser som skal behandle og godkjenne overdragelsen stiller krav til eieren som kan sikre en ny og bedre forvaltning av dette naturområdet. Men hvorfor stoppe der?
Mark Twain sa i et verdenskjent sitat: “Buy land, they don´t make it anymore”. Den norske staten investerer oljeformuen i utenlandske aksjer i all slags virksomhet, også mange tvilsomme sådanne. Jeg er kanskje en naiv naturromantiker, men hvorfor i h… kan ikke Staten investere noe av oljeformuen i å kjøpe Finnemarka, indrefileten av Østlandets skoger, og forvalte denne som natur og opplevelseskapital istedet for en forvaltning med sikte på finansiell avkastning som en privat aktør vil satse på?
Så kan alle vi som elsker Finnemarka, og som ferdes der si; “Vi eier Finnemarka!”
Jeg har jo stukket hodet litt fram når det gjelder lengden på Hauern, og dette temaet har interessert mange. Derfor er det på tide med en oppsummering. Jeg har vurdert egne data og de andre målingene jeg har fått inn i kommentarer til innleggene “Hvor lang er Hauern” og det forrige innlegget om vinneren. Basert på dette er min påstand er at vi fra start til mål i Hauern 2010 gikk 44.6 km.
Følgende målinger er gjort:
Øivind målte 44,02 med en Garmin Forerunner
Torleif målte 43 km med en Polar Pulsklokke med GPS
Frode målte 44,05 med en Garmin XT10
Sir Talkalot målte 44,17 med en Garmin 310XT (gikk noen meter ekstra ved veien før Solvang)
Jeg målte 44,0 med en Garmin GPSmap 60 csx supplert med en 12 kanals mottaker med ekstern antenne.
I en kommentar her siteres også en ukjent kilde som sier at spormaskinene har registrert 45 km.
Eksempel GPS-plott løypekrysset ved Grunnvannet
Jeg støtter meg til plottene som er gjort med dedikerte GPS’er, alle disse er over 44 km. Så hvorfor mener jeg traseen var 44,6. Jeg har gjennom mitt arbeid i undervannsbransjen ansvar for å legge ulike typer ledning og kabler etter nettopp GPS plott fra byggherren. Erfaringen er utvetydig slik at hvis du legger en ledning som er like lang som plottet, da kommer du ikke i mål. Derfor har det i bransjen blitt erfaringstall for hvor store tillegg som må gjøres for terreng, dvs opp/ned, og svinger. I screenshotet ved siden av ser vi litt av problemet med GPS som måleverktøy: Dette er løypekrysset der løypa fra Lelangen svinger inn på løypa mot Svarthavna og straks deretter opp mot Solvang. (Klikk på bildet for større versjon) GPSen har kuttet begge hjørnene, og en feilmargin på flere meter har oppstått bare på dette punktet. På screenshotet ser du en gps-punkt og et bomsymbol i den første svingen. Løypa passerte egentlig begge disse punktene i svingen. Det er mange slike punkter gjennom traseen. Jo lengre det er mellom punktene, jo flere meter blir borte ved gps- målingen. Under det gule plottet ligger plottet fra den andre gps-en som en brun strek, og fordi denne legger lenger mellom punktene ser vi at det her er enda fler “snarveier” i målingen.
Derfor må det gjøres en korrigering for å få riktig lengde på traseen. Basert på det terrenget vi har her og det antall retningsforandringer som er ville jeg korrigert med 1,5 % for å få en riktig lengde. Dermed er lengden 44,6 km. Nå er det som sagt tidligere ikke noe stort poeng hvor langt det er, det er den som bruker kortest tid som vinner. Men mange er opptatt av å registrere sin egen prestasjon, og med et så stort avvik på løypelengden som her, vil det gjøre merkbare utslag på tidene, som det påpekes i en kommentar her.
Nå vet ikke jeg hvordan Hauern har kommet fram til sine løypelengder, og hvordan målingene er kvalitetssikret, men jeg mener at det er en jobb som må gjøres her, det er i alles interesse at det oppgis en riktig lengde på løpet.
En annen sak som også burde ses på, er den store trafikken i løypa i området fra omkring Landfallhytta og ned mot Spiralen. “Kjeller´n” mente han kanskje mistet seieren på dette, og det var jo både småunger, pulker, løse bikkjer og masse søndagsturgjengere i rennløypa. Selv ble jeg spurt av flere om hvordan de skulle gå for ikke å komme inn i rennløypa. Her bør det ses på merking og informasjon, det kan bli kjedelige uhell ut av dette samrøret av raske konkurranseløpere og “søndagsutflukt”. Det finnes jo alle muligheter for å merke opp og bruke alternativer for de som bare går en tur, slik at noe av konkurransetraseen her kan stenges en periode på Hauern-dagen.
Når det er sagt, det var et fantastisk arrangement, løypene var supre, og jeg er sikker på at alle ønsker seg tilbake til dette arrangementet. Og jeg synes jo også Tverråsrunden var en flott omvei, jeg gikk jo ikke renn og kunne stoppe og nyte Tverråsutsikten denne flotte dagen.
En synlig fornøyd Børre Næss var halvmeteren foran.
Etter at to mann hadde ledet klart siste delen av løpet var Børre Næss den nødvendige halvmeteren foran Kjell-Kristian Markset ved målgang på Spiralen. Mens Børre Næss naturlig nok var synlig fornøyd, var “Kjellern” temmelig amper på grunn av den store trafikken av turgåere i løypene siste biten inn mot mål.
Som liung så jeg jo etter de grønne draktene til Gardsgutta, som er godt representert i mitt nabolag. Pallen var nok dessverre allerede dekket da Arne Christoffer Sand dukket opp og tok 4. plassen.
Det alle disse, og vi andre, hadde fått vite var at Hauern i år var 42 km etter en forlengelse. Jeg satte i 1294 gps-punkter i traseen, og uten noen form for korrigering for terreng (dvs. dette er et rent 2D-plot med rette linjer mellom de 1294 punktene), målte traseen fra Start til mål 44,0 km. Med en standard terrengkorreksjon måler traseen 44,66 km.
Jeg kommer tilbake med litt mer kommentarer og noen bilder til litt seinere i dag/kveld. Nils
Stille ved Saga i går, slik blir det ikke på søndag!
I går tok jeg turen i Hauern-traseen, for anledningen tungt lastet med sekk på 15 kg med diverse utstyr. Jeg kom like etter løypekjørerne fra Kanada og sørover, så jeg kunne konstatere at alt er lagt perfekt tilrette, for de som skal gå skirennet. Strøkne løyper gjennom flott vinterskog. Da blir det kanskje lettere å takle de små motganger fysikken byr på underveis!
25 + x = 42. Du skulle kanskje tro at du har gått 17 km når du kommer hit?
For noen ville kanskje også små mentale motganger kunne dukke opp, for eksempel når du 600 m etter å ha passert matstasjonen på Saga passerer skiltet 30 km til mål, og regner ut at du bare har gått 12 km av de 42 som skal tilbakelegges denne dagen. Nå sier jo Thorleif Haug Skifestival selv på sine hjemmesider at det er ca 14 km til Saga… Bildet ved siden av er fra et punkt 5 km lenger fram – sør i Lelangen, der løypa svinger opp i skogen igjen.
Jeg har sett at det er en viss interesse for spørsmålet om lengden på Hauern, men jeg skal ikke foregripe dette. På søndag kveld skal imidlertid komme med min mening om dette.
I mellomtiden vil Finnemarka ligge klar til å ta i mot både gammel og ung, rask og treig, til nykjørte løyper over hele marka. I går ettermiddag så løypene perfekte ut, det var litt løst noen steder etter det store snøfallet, men nå vil løypene sette seg i løpet av dagen i dag. Etter turen i går kan jeg vanskelig forestille meg bedre forhold for denne festdagen.
Nå viser også værmeldingene at vi kanskje kan vente at sola skal vise seg på søndag.
På turen i snøværet i går gikk jeg Tverråsrunden. Denne var merket som en ny del av Hauern-traseen. Gjennom en kommentardiskusjon på “Skiføret i Drammensmarka” fikk jeg vite at dette skyldes at Hauern-traseen har vært for kort, og ved å ta inn Tverråsrunden ble Hauern lang nok i forhold til seeding-regler blant annet. For meg er det ikke så viktig hvor lange løypene er, jeg går for turen og stedene jeg kommer. Jeg har imidlertid sett at det er mye feil lengdemåling på skiløypene, så jeg har en mer akademisk interesse for dette. Så hvor lang er egentlig Hauern-traseen?
Når du kommer hit, legger du ut på forlengelsen av Hauern ...
Jeg har tidligere kommentert hvordan lengdeangivelsene på Skisporet.no ikke er korrekte. Dette skyldes blant annet at de har økonomisert kraftig på antall GPS-punkter. Tverråsrunden som jeg gikk i går, har f.eks bare 18 gps-punkter på hele runden, og med rette linjer mellom disse, sier det seg selv at en slik trase vil være mye lengre i virkeligheten med alle de retningsforandringer, svinger og dumper som finnes.
Selv om GPS-punktene lå med bare 10 meters mellomrom, ville den viste trase blitt for kort. Hvis det på de 10 meterne mellom to punkt er en dump på 1 m eller en tilsvarende sving, vil målingen bli minst 1,7 % for kort. På skisporet.no sin trase var det til sammenligning 255 m i snitt mellom gps-punktene.
I mitt arbeid bruker jeg GPS-målinger som et viktig verktøy. Erfaringstall i bransjen har gitt faste justeringsfaktorer for forhold som ikke fanges opp av GPS-målingene. Her ligger likevel GPS-punktene mye tettere, en strekning på lengde med Tverråsrunden ville hatt hundrevis av GPS-punkter. Jeg har hatt med GPS og gjort målinger av mange løyper i Finnemarka, og blant annet også flere deler av Hauern-traseen. Det jeg kan se, er at jeg finner noe lengre avstander enn det som er oppgitt, mellom noen av de aktuelle stasjonene i løypa. Jeg har imidlertid ikke noen komplett måling av denne traseen.
Så da, både for turen og fordi det er av akademisk interesse, vil jeg ta en komplett GPS-måling av løypa for å se hvordan dette samsvarer med Thorleif Haug Skifestival sine målinger. Jeg kommer tilbake med resultatet av dette.
Uansett hvor langt det er, det er den som bruker kortest tid fra start til mål, som vinner!
Nyhetene skriker om snøkaos, på veiene snegler køene seg fram, om da ikke en trailer står på tvers et sted der framme – og kommer du fram er parkerings-plassene borte i snøhaugen Togene går, eller ikke, og NSB må vel ut med rikelig av sin nye “forsinkelsesavgift”. Alt dette slipper jeg å tenke på, selv om jeg befinner meg midt i snødrevet. For jeg er i skogen, der snøfall om vinteren ikke bringer kaos og stress, men ro og løfte om gode dager
I snøværet i dag tok jeg turen opp i Tverråsrunden, som alt lenge har vært behørig merket som en del av Hauern-traseen. Det var kjørt løyper her på morgenen, men da jeg gikk her bare et par timer senere, var løypene bra gjensnødd, og der vinden tok tak var det djup snø i traseen.
Løypekjørerne får nok å gjøre noen dager framover, men løfte om opphold og senere sol varsler om at snøfallet vil gi grunnlag for flotte løyper til helga, ikke bare for deltakerne i Hauern, men også for alle andre som finner veien opp i Finnemarka.
Selv om været i dag ikke åpnet for utsikt som Tverråsrunden ellers kan by på, ga det silkemyke snøteppet som dekket trær og skogbunn et fint inntrykk, og jeg gleder meg til de klare dagene i det samme landskapet. Jeg sender en takk til værgudene for “snøkaoset” og setter kursen gjennom nysnøen nedover mot bygda igjen.
Tverråsrunden er ifølge skisporet.no 4,6 km lang. Den går over sparsomt bevokst skogsterreng ut mot Tverråsen, der den følger ( litt innenfor ) kanten på Tverråsen, ned rundt Vakkertjern på vestsiden og så opp igjen. Det er to tilførselsløyper til runden, fra Eiksetra og fra Tverken. En kan vel si at Tverråsrunden er en fin omvei på løypa Eiksetra – Tverken, slik vil det i alle fall bli for deltakerne i Hauern til helga!
Siste kommentarer